Den sanne historien om Svart 3, og restaurerings arbeid i USA.

Den eneste Focke Wulf 190 som har vært to ganger over Atlanterhavet.

 

Focke Wulf FW-190 A3 Werkenr.0132219 Svart 3.

Bygd på Ago fabrikken i Oschersleben som fly nummer 169, tidlig i 1942.

Levert til 1/JG 5 i Norge sommeren 1942, og ble da merket Gul 2.

Ble 35 % skadet under en dårlig landing på Herdla 10.. August 1942.

Sendt til Kjeller, det største reparasjons anlegg tyskerne hadde i Norge.

Reparert, antakelig vinteren 1942/43.

Fabrikk kode KI + GX

Så 22.. Mai 1943 werk.nr.0132102 Svart 3 av 14 (J) JG 5 ble skutt ned av Sovjetisk Flak nær Tayp Navolok, piloten LTN. Klaus Biwer ble drept. Skvadronen var stasjonert på Petsamo flyplass ved østfronten.

Werk nr.0132219 erstattet så dette og ble også merket Svart 3.

Endelig den 5.october 1943 werk.nr 0132219 Svart 3 gikk tapt da piloten Hans Gunther Kleemann måtte forlate flyet på grunn av drivstoff mangel, etter at han var blitt desorientert i tette snø byger, og ikke fant noen flyplass i tide. Han hoppet ut i fallskjerm, og kom ned mellom Kongsfjord og Berlevåg i Finnmark, den nordlige delen av Norge.

Han ble lettere skadet i en fot, men klarte å gå, og kom ned til Berlevåg.

Han var tilbake ved sin avdeling to dager senere.

Flyet styrtet sørvest for Kongsfjord, og ble funnet av Tor Edgar Olsen i 1984. Veldig lite folk hadde besøkt dette stedet, og de fleste delene var på plass spredt rundt i området. Flyet ble berget i 1986 med hjelp fra 330sqd. Sea King helikopter på Banak flyplass, også deler fra et annet vrak, en FW-190 A-8, ble berget, og alt dette ble sendt til Flysamlingen på Gardermoen.

 

Bilder fra da vraket ble funnet i 1984 av Ronny Erlandsen og Tor Edgar Olsen. Høyre vinge og motordeksler   

                                                                                                                          Berging av cockpiten vinteren 1985

 Sea King fra 330 skvadronen på Banak berger resten oktober 1986.

Første gang over til USA

I januar 1987 ble en avtale opprettet mellom Forsvarsmuseet (NAFM) og Texas Air Museum. (TAM)

Målet med avtalen var å gi begge museer en FW-190 ferdig restaurert til utstillingen standard.

Kapteinløytnant Jan Eriksen var representant for NAFM.

Senere dette året ble restene av Svart 3 og 4 andre vrak, Hvit1, Blå 4, Gul 9 og en A-8 ble sendt til Texas Air Museum Rio Hondo for gjenoppbygging, med på lasset var mye deler. Jan Eriksen avsluttet sitt engasjement i november 1990, etter at han finner ut at en masse ekstra deler har blitt eksportert til TAM utenom kontrakten. Da Svart 3 kom tilbake til Norge i 1992,var en masse deler borte, mange av dette var originale deler, og disse delen ble antakelig brukt i andre fly som ble oppbygget på TAM i denne perioden. Restaureringen som ble gjort i Texas, var for det meste gjort av ufaglærte arbeidere, og var ikke opptil tyske spesifikasjoner, bolter og nagler var tommer og ikke millimeter, og motor dekslene passet ikke, en jobb vi måtte gjøre om her i Bodø da flyet kom tilbake fra USA for andre gang.

       

Svart 3 var ikke fullført da hun var tilbake fra Texas, og trengte en ny oppbygging for å være klar for sin museums debut.

Gardermoen 1992.

Andre gang.

En ny avtale ble inngått datert 28. juni 2004 mellom White 1 Foundation (WOF) og NAFM Oslo Norge.

Svart 3 dro tilbake til USA for andre gang og til WOF Kissimmee Florida og Dr. Mark Timken for endelig ferdigstillelsen høsten 2004.

Avtalen med White 1 Foundation i Kissimmee og Dr. Mark Timken var: White 1Foundation vil bygge opp Svart 3 innen 2 år med bruk av deler som ble sendt fra Norge, og de ekstra delene kunne han bruke på eget prosjekt.

White 1 Foundation fikk overta den sjeldne og komplette BMW-801-G radial motoren som var ment å bli brukt i Svart 3, for å bruke denne motoren i sitt eget luftdyktige fly, og i bytte for denne motoren skal NAFM få sin Focke Wulf FW-190 A-3 "Svart 3" med en komplett BMW 801 D motor i restaurert tilstand for statisk visning. Avtalen var også at White 1 Foundation kunne bruker våre originale deler som mal for å lage nye luftdyktig deler til sitt eget fly. I stedet ble noen av våre originale deler tatt ut av flyet og kopiert, blant annet bunndeksel i cockpit, og disse kopiene ble så installert i vårt fly. Vi sendte den originale gasshendelen til USA, og da Svart 3 kom tilbake fant vi en kopi av plast montert i flyet. Mange av de originale delene som tilhørte Svart 3 forsvant i Florida, uten at vi fikk noen forklaring på hvor disse delene var blitt av. De var bare borte, trolig var disse delene blitt brukt i deres eget fly?

      

Besøk på restaurerings verkstedet i Florida i 2006.

Motoren til Svart 3 som ble bygget opp ved hjelp av deler fra flere vrak motorer, er ufullstendig innvendig. Deler av kompressord huset ble reparert med glassfiber. Starteren, drivstoff injeksjoner pumpe og generator var på plass, men manglet ganske mye av alt annet. Den manglet også alle innsugings rørene, og ingen plugg kabler eller kabelrør var montert. Det er satt inn bare 6 stempler, mangler alle topp luftlede blikk, vi fikk noen av disse tilbake da vi sendte en mann til USA for å hente hjem de deler som manglet. Av det som kom tilbake var det noen få originale deler, noen deler som var blitt demontert slik at de var ufullstendig, og noen dårlige korroderte deler som kom fra andre vrak.

       

 

Et eksempel skal nevnes, vi sendte over en ubrukt pumpe, en reservedel, som styrer propellen sin vridning, denne var helt tømt innvendig da flyet kom tilbake til Norge?

Svart 3 ble langsomt bygd opp i Florida, for det meste av ufaglærte arbeidere, noe som det arbeidet som ble gjennomført var preget av.

Noe av klinke arbeidet som er gjort på vingen og flykroppen er ikke profesjonelt utført.

Delene ble montert uten korrosjon behandling, slik at store deler av motoren var angrepet av rust. Bolter, muttere, eksos stag, oljekjøler, og panser-ringen ble fjernet da flyet kom til Bodø, og en ny og bedre restaurering ble gjort.

             

De få skilt som var montert i cockpit var limt, i stedet for naglet som originalt, maling ble gjort uten grunning først, slik at malingen nå faller av i biter.

Den nylagete toppen til finnen var galt konstruert, for smal og for høy, og måtte gjøres helt om her i Bodø.

      

Ror hengslene manglet alle kulelager, og det øverste hengslet var nesten 3 cm ut av senter.

Bolter og muttere var en blanding av millimeter og tommer, og ikke kun i millimeter som originalt, og i halen manglet nesten alle bolter.

Halehjulet var feil montert, og var bare festet med en bolt.

Litt skryt.

Men noe av det arbeidet som ble gjort de to første årene av White 1 Foundation var ok, det nylagte venstre panel i cockpiten var fint, de nylagte rorpedaler, nye flaps, propell, spinner og høyre panel i cockpiten var restaurert bra.. Og arbeidet med å tilpasse balanseror tok mye tid.

Også de nylaget mindre delene, var utmerket og profesjonelt laget. Må ha vært dyrt å få gjort?

Hvis White 1 Foundation hadde brukt kun faglærte arbeidere hadde resultatet vært bedre, og vi hadde vært mer fornøyd med restaurerings arbeidet. Svart 3 dro tilbake til Norge med båt i en container i mars 2009, etter at en gruppe bestående av fem mann fra Bodø og en fra Gardermoen, hadde vært der og demontert og pakket flyet.

                    

Jeg var på besøk i restaureringslokalene i 2006, og laget da en liste over arbeid som jeg ikke var fornøyd med på Svart 3, denne listen fikk Mark Timken, men svært lite ble rettet opp. 

 

Vi har nå jobbet nesten et år på å rette opp en del av arbeidet som er blitt utført i Texas og Florida, samt montering av nye anskaffete deler som vi har fått tak i fra våre kontakter i inn og utland. Mye har vi kjøpt og byttet til oss siden så mye av våre deler forsvant underveis, og trolig vil Svart 3 bli klar for sin debut i museet på nyåret 2011.

                                         

             

Jeg er veldig lei meg for at alle de frivillige, som har brukt tid og penger i mange år på å samle inn, og restaurere alle disse delene som var bestemt til Svart 3, skulle få oppleve dette.

Moralen er, aldri å sende fly bort for restaurering så langt at du ikke kan kontrollere arbeide minst hver tredje måned ... ... ... ... ... ... ... ..

Black 3 er en av to restaurert A3 i verden i dag, det andre Gul 9 er fremdeles i Texas hos TAM.

Prosjektleder

Tor Edgar Olsen